Sammen med Utsira, Ona, Myken og Røst regnes Sula utenfor Trøndelagskysten for å være blant de mest potente fugleøyene langs norskekysten.

Sammen med Utsira, Ona, Myken og Røst regnes Sula utenfor Trøndelagskysten for å være blant de mest potente fugleøyene langs norskekysten. Øya har rundt 70 fastboende, og har takket være godt rutebåtnett enkel tilgjengelighet.

Man trenger ikke kartverk og lokalitetsguider for å finne fugler på Sula. Ved å følge veinettet og vegetasjonen kan fuglene i prinsippet dukke opp hvor og når som helst. På dager med sørøstlige vindretninger kan nedfallet av fugl være betydelig, mens det er mindre trekkaktivitet i nordlige vindretninger. På havet kan man i vestlige vinder i september og oktober se både lommer, lirer og måkefugler - sabinemåke inkludert. På døde dager kan man bli nødt til å ta til takke med øyas ″fastboene″ fugler. Havørna er et dagligdags syn på himmelen,og i havna kan jaktfalk en gang i blant jakte på måker - grønlandsmåke og polarmåke inkludert.

Typiske øy-arter som dvergspurv, gulbrynsanger, turteldue og tartarpiplerke kan forventes når værforholdene er riktige, og nesten hvert år finner man ekstreme sjeldenheter her ute. Blant annet er nordeuropas første sultansanger, rødhodevarsler, rosenstær, østsanger, sibirpiplerke, fuglekongesanger, polarsvømmesnipe og sabinemåke på artslista.

Allerede fra august kan sjeldne fugler dukke opp på Sula. Likevel er det fra 10. september og utover man kan forvente det virkelig store her.